Økt aktivitet i arbeidslivet medfører reduserte utgifter og økte inntekter for Staten. På bakgrunn av demografiske endringer (flere eldre) som medfører økte utgifter for staten, så må statens inntekter økes og øvrige offentlige utgifter reduseres. Regjeringen frykter at inntektene fra den arbeidende del av befolkningen ikke vil være tilstrekkelige for å betale for rettighetene og behovene til den ikke-arbeidende del av befolkningen. Derfor ønsker Regjeringen å inngå en ny IA-avtale med partene i arbeidslivet. Målet med IA-avtalen er økt deltaktelse i arbeidslivet, redusert sykefravær og senere pensjoneringsalder.

I årene fremover vil forholdet mellom de som er i arbeid og dem som skal forsørges endres. Andelen utenfor arbeidslivet øker mer enn antallet sysselsatte. Årsaken er det som i mediene omtales som eldrebølgen. En stadig økende del av befolkningen vil på grunn av alder være utenfor arbeidslivet. Denne gruppen har opptjente pensjonsrettigheter og etter hvert også behov for og rett til kostbare offentlige omsorgstjenester.

Nedenfor har vi sett på omfanget av eldrebølgen ved å gi svar på de hyppigst stilte spørmålene om den. Vi har sammenliknet årene 1999 og 2008 (siste tilgjengelige tall), samt Statistisk sentralbyrås befolkningsprognoser for de neste 50 årene. NB! Med seniorer menes her personer 50-74 år. Vi har utelatt alle over 75 år ettersom svært få av disse har en tilknytning til arbeidslivet, samt at disse ikke er blant aldersgruppene man omtaler som del av eldrebølgen.

Hvor mange flere seniorer i Norge?
I 1999 var det 1.041.331 personer mellom 50 og 74 år, i 2008 er det ytterligere 177.368 personer, dvs. 1.218.699. Det tilsvarer en økning på 17 prosent. I samme periode økte hele befolkningen med kun 6,5 prosent, dvs. med 291.842 personer fra 4.445.329 til 4.737.171 personer. Hele 60 prosent av befolkningsøkningen fra 1999 til 2008 er i aldersgruppen 50-74 år.

Hvor mange flere seniorer er i arbeid?
I 1999 var 583.000 personer mellom 50-74 år i arbeid. I 2008 er tallet steget til 729.000. Det tilsvarer en stigning på 146.000 personer, dvs. 25 prosent. I samme periode økte det totale antall sysselsatte med ”kun” 259.000 personer (11 prosent), fra 2.333.000 til 2.592.000. Antallet sysselsatte øker mer blant befolkningen over 50 år enn under 50 år. Blant de 259.000 flere sysselsatte fra 1999 til 2008, så er 56 prosent over 50 år (50-74), 34 prosent er over 60 år (60 – 74) og 7 prosent er over 65 år (65-74). Blant de 146.000 flere sysselsatte som er over 50 år, så er mer enn halvparten (88.000) over 60 år. Dette skyldes i hovedsak de store etterkrigskullene som ble 60 år i 2005, 2006 og 2007. De siste 10 årene er antallet seniorer (50+) i arbeidslivet økt med 25 prosent. Mer enn halvparten av økningen er seniorer over 60 år.

Er det relativt flere seniorer i arbeid i 2008 enn i 1999?
Ja, seniorer utgjør en stadig større andel av de sysselsatte. Det blir stadig flere seniorer og det er stadig flere blant seniorene som er i arbeid.I 1999 utgjorde personer over 50 år 25 prosent av de sysselsatte, i 2008 utgjorde de 28,1 prosent. Ikke bare utgjør de en større andel av det totale antall sysselsatte, men det er også relativt flere i aldersgruppene over 60 år som er i jobb. I 1998 jobbet 60,9 prosent av menn og 49,5 prosent av kvinner i aldersgruppen 60-64 år. I 2008 er tilsvarende tall henholdsvis 65,7 og 53,8 prosent (nesten 5 prosentpoeng opp for begge kjønn). I 1999 jobbet 13,4 prosent av menn og 9,3 prosent av kvinner i aldersgruppen 65-74 år. I 2008 er tilsvarende tall henholdsvis 19,9 og 13,2 prosent.

Øker pensjoneringsalderen?
Ja, beregninger fra NAV (2009) viser at forventet pensjoneringsalder for 50-åringer har økt fra 63,5 år i 2001 til 64 år i 2008. Dette er i tråd med IA-avtalens intensjoner (delmål 3).

Ønsker seniorer å jobbe?
Ja, Seniorpolitisk barometer 2009 (Synovate/Senter for seniorpolitikk, okt. 2009) viser at flere arbeidstakere ønsker å jobbe etter at de har rett til pensjon. Jo eldre arbeidstakerne er, desto mer motivert er de for å arbeide videre. Hele 2 av 3 (67 prosent) over 60 år ønsker å jobbe etter at de får rett til pensjon. Når undersøkelsen startet i 2005 var tilsvarende tall kun 53 prosent. De eldres positive holdning til arbeidslivet avspeiles i spørsmål om trivsel. Eldre trives bedre på jobb enn andre arbeidstakere. 69 prosent av hele den yrkesaktive befolkningen svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben, mens tilsvarende tall for arbeidstakere over 60 år er hele 79 prosent.

Oppfatter seniorer selv og andre dem som ”eldre”?
Seniorpolitisk barometer (okt. 2009) viser at holdninger overfor eldre arbeidstakere er i bevegelse. Bare 60 prosent av arbeidstakere over 60 år definerer seg selv som ”eldre”. Gjennomsnittsalderen blant arbeidstakere som definerer seg selv som ”eldre” er 56,8 år. Når ledere i offentlig og privat sektor blir bedt om å definere en eldre arbeidstaker, så er tilsvarende tall 53,8 år. Det kan synes ungt for begge grupper, men for begges del har gjennomsnittsalderen steget med 3 år siden undersøkelsen startet i 2005. Holdninger blant og overfor seniorer er i endring. Definisjonen av ”eldre” blir et stadig høyere tall.

Vil andelen seniorer i arbeidslivet øke?
Ja, andelen seniorer i arbeidslivet øker og vil fortsette å øke. Det skyldes to forhold: 1. Det blir stadig flere seniorer i forhold til befolkningen for øvrig, og 2. En stadig større andel av seniorene velger å arbeide. Pensjoneringsalderen er stigende. Holdninger blant og overfor seniorer er i endring. Både seniorene selv og befolkningen for øvrig er mer positive til seniorer som ressurs i arbeidslivet.

Vil utviklingen med flere eldre fortsette?
Ja, i følge SSB vil antallet eldre øke både i faktiske tall og som andel av befolkningen. I dag er 617 000 personer 67 år eller eldre i Norge. Det utgjør om lag 13 prosent av en befolkning på 4,8 millioner. I 2060 vil trolig 1,5 millioner personer være 67 år eller eldre. Det vil utgjøre om lag 22 prosent av en befolkning på 6,9 millioner. Seniorene blir flere og utgjør en stadig større andel av befolkningen.