Dagens uføre vil i mindre grad påvirkes av reformen, selv om enkelte endringer også vil gjelde for disse.

Hovedtrekkene i forslaget er:

• Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 prosent av tidligere inntekt.
• Uføretrygden skal skattlegges som lønn (for dagens uføre øker brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for dette).
• Uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekten de 3 beste av de 5 siste årene før uførheten oppstod (i dag beregnes uførepensjon på samme måte som alderspensjon).
• Det skal lønne seg å arbeide mer. Uføretrygden vil justeres når arbeidsinntekten øker. Justeringen slår først inn når arbeidsinntekten blir høyere enn 0,4G (om lag 30 000 kroner). For dagens uføre vil denne beløpsgrensen fra innføringen av ny ordning og fram til 2019 være 60 000 kroner. Systemet med revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten går over 1G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, faller bort.
• Behovsprøvde barnetillegg videreføres, men innretningen av tillegget vil vurderes på nytt i tilknytning til behandlingen av Brochmann-utvalgets innstilling og i lys av Fordelingsutvalget innstilling.
• Overgang til alderspensjon skal skje ved 67 år. Pensjonsopptjening for de som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden gis til 62 år.
• Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011. Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene 1944-1951, dvs. uføre som blir alderspensjonister i perioden 2011-2018.

 Du finner hele lovforslaget som pdf-fil i høyremargen.