Levealdersjustert pensjon innebærer at størrelsen på pensjonen justeres i forhold til forventet levealder. Intensjonen er få flere til å vente med å ta ut pensjon. I Norge er levealdersjusteringen kombinert med en fleksibel pensjonsalder. Det betyr at den enkelte pensjonist etter fylte 62 år selv kan velge når man vil bli pensjonist. Jo tidligere man gir seg, desto lavere pensjon får man. Rettigheten er begrenset slik at det kun er personer med en opptjent pensjon tilsvarende minste pensjonsnivå som selv kan velge når de slutter å arbeide.

Kritikere av pensjonsreformen har påpekt at adgangen til å slutte ved fylte 62 år er så fristende at mange velger å slutte å jobbe, til tross for at det kan medføre en pensjon som blir vanskelig å leve av. Disse får nå følge av OECD som i rapporten "Pensions at a Glance" anbefaler en annen modell enn det Norge har valgt. OECD ønsker at medlemslandene øker pensjonsalderen fremfor å justere ned pensjonene. I følge OECD, vil "en slik tilnærming ha den fordelen at den gir et tydelig signal om behovet for å arbeide lenger. Og den vil sikre at de årlige utbetalingene kan opprettholdes på et høyere nivå enn om folk fortsatte å pensjonere seg i samme alder som før samtidig som forventet levealder økte".  

I en artikkel i Mandagmorgen gir forsker Axel West Pedersen (NOVA) OECD langt på vei rett i sin bekymring i forhold til at mange som ville tjent på å arbeide lenger tar ut for tidlig pensjon. Forsker Knut Røed (Frischsenteret) er ikke like bekymret, fordi det er en sikringsmekanisme i den norske ordningen, dvs. at man kan ikke ta ut pensjon hvis ikke man har rettigheter som minst tilsvarer minstepensjonsnivå (selv om man er over 62 år). Han er allikevel opptatt av at pensjonssystemet for offentlige ansatte er så godt at det "bestikker folk til å slutte ved 62 år". Statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet forsvarer den norske pensjonsmodellen. Han viser til at folk i alderen 62-75 år har behov for individuelle og fleksible løsninger i forhold til å kombinere arbeid og pensjon.

OECD er ikke i mot at medlemslandene endrer sine pensjonssystemer på grunn av stadig økt levealder. Organisasjonen er svært opptatt av hvordan medlemslandene skal sikre bærekraftige pensjonssystemer. OECD anbefaler derfor i alt fire faktorer:

1. Høyere pensjonsalder
2. Seniorvennlig arbeidsliv (legge til rette for at seniorer kan stå i arbeid)
3. Svakere grupper må skjermes mot pensjonskutt
4. Folk må oppmunteres til å spare mer (pensjonssparing)

Du finner artikkelen i Mandagmorgen og OECD-rapporten som lenker i høyremargen.