Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 vesentlige regelendringer som berører beskatningen av alle pensjonister. Men til tross for store endringer i reglene, så vil det fortsatt være slik at pensjonister beskattes gunstigere enn lønnsmottakere. Pensjonister vil i 2011 betale om lag 20-25.000 kroner mindre i skatt enn lønnsmottakere med tilsvarende bruttoinntekt.

Det såkalte knekkpunktet – bruttoinntektgrensen som avgjør om du får redusert eller økt skatt - er på kr 318.000. Men det viser til et rendyrket eksempel på en enslig alderspensjonist som bare har pensjonsinntekt og som kun har standard fradrag.

I virkeligheten kan pensjonister ha andre inntekter (for eksempel renteinntekter) og individuelle fradrag. Finansdepartementets tall viser derfor at de nye reglene i hovedsak medfører skattelettelse for dem med bruttoinntekt under kr 350.000 og skatteøkninger for dem med inntekter over samme beløp.

Skattelettelsene er størst for dem som tjener minst og skatteøkningene størst for dem som tjener mest. Den største skattelettelsen går til pensjonister med bruttoinntekt under kr 150.000. Disse får om lag kr 10.000 mindre i skatt. Den største skatteøkningen går til pensjonister med bruttoinntekt over kr 750.000. Disse får om lag kr 10.000 mer i skatt.

NB! Finansdepartementets regnestykker tar utgangspunkt i fjorårets inntekter. Fra mai 2010 er minstepensjonen økt til kr 152.000 (2G), slik at ingen alderspensjonister vil tjene under kr 150.000 i 2011.

De fleste skattelettelsene er mellom 1.000 og 5.000 kroner. 370.000 pensjonister får lettelser i denne størrelsesorden. De fleste skatteøkningene er på 5.000-8.000 kroner. 52.000 pensjonister får økninger i den størrelsesorden.

Det er 515.000 AFP- og alderspensjonister som har bruttoinntekt under kr 350.000 og 153.000 som har inntekter over samme beløp. Det innebærer at 6 av 10 pensjonister får lavere skatt, 3 av 10 får økt skatt og 1 av 10 får uendret skatt.

Statsbudsjettet er ikke formelt vedtatt, men ettersom Regjeringen har flertall i Stortinget så vil forslagene til regelendringer bli vedtatt uten endringer.

Regelendringene er omfattende. I dag er det tre forhold som gjør at pensjonister beskattes gunstigere enn lønnsmottakere: Lavere trygdeavgift, særfradrag for alder og særskilte regler om skattebegrensning for pensjonister. Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiften fra 3 til 4,7 prosent (men den vil fortsatt være lavere enn for lønnsmottakere som betaler 7,8 prosent), å fjerne særfradraget for alder og å fjerne de særskilte reglene om skattebegrensning. Sistnevnte vil bli erstattet med et fradrag på maksimalt kr 28.150.

Selv etter regelendringene vil pensjonister bli beskattet gunstigere enn lønnsmottakere. Finansdepartementet anslår at skattefordelen for de fleste pensjonsinntekter vil ligge mellom 20.000 og 25.000 kroner sammenliknet med en like stor lønnsinntekt. Høyest skattefordel er det for de laveste og høyeste pensjonsinntekter. En pensjonist med bruttoinntekt på kr 350.000 vil betale kr 21.400 mindre i skatt enn en lønnsmottaker med samme bruttoinntekt.

Endringene av skattereglene for pensjonister er en del av pensjonsreformen. Nåværende regler gjør det lite lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon. De har som utgangspunkt at enten er man lønnsmottaker eller så er man pensjonist. Det er særlig de særskilte reglene om skattebegrensning som Regjeringen mener er uheldige. De medfører at pensjonister har svært høye skattesatser (marginalskatt) på ekstra inntekter fra jobb. Regjeringen ønsker at flere skal stå i arbeid lenger og at flere skal kombinere arbeid og pensjon. De nye skattereglene er ment å fremme dette ved at skattesatsen på ekstra arbeid blir kraftig redusert for pensjonister med middels og lave inntekter.

– En aldrende befolkning stiller offentlige finanser overfor store utfordringer. Ved å gjøre det mer attraktivt å stå lenger i arbeid og kombinere pensjon og arbeid, kan vi lette finansieringsbyrden for framtidige generasjoner. Pensjonsreformen er sentral for å oppnå dette. Forslaget til endrede skatteregler vil gjøre det enda mer lønnsomt å arbeide, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.