Du finner mer informasjon i brosjyren  Eldrerådets oppgaver og funksjon her. 

Hvordan skal rådet være sammensatt?
Det er kommunestyret/fylkestinget som bestemmer antall medlemmer. De fleste har fra 5 - 7 medlemmer. Flertallet skal være alderspensjonister. Som alderspensjonist regnes den som mottar alderspensjon fra en eller annen tjenestepensjonsordning. Dette gjelder også AFP. Begge kjønn skal være representert. I råd som har fire medlemmer eller flere, skal det være minst 40% av hvert kjønn.

Hvem kan foreslå medlemmer til eldrerådet?
Pensjonistforeninger og andre typer organisasjoner og foreninger som driver arbeid blant eldre kan komme med forslag til kandidater.

Hvem velger leder og nestleder, og hvem kan velges?
Eldrerådet velger selv hvem de vil ha til leder og nestleder. Eneste forutsetning er at vedkommende må være alderspensjonist.

Kan en ansatt i kommune-/fylkesadministrasjonen velges som medlem av rådet? Dette anbefales ikke av hensyn til at ansatte ofte kan ha rollen som saksbehandlere for kommunen/fylkeskommunen. De vil da kunne bli inhabile.

Når kan kommuner og fylkeskommuner velge å ha felles råd for eldre og funksjonshemmede?
Ved lovendring som trådte i kraft i 2007 ble det åpnet for at det kan opprettes felles råd for eldre og funksjonshemmede. Et slikt felles råd skal kun velges i unntakstilfeller. Dersom eldre og funksjonshemmede selv ikke ønsker en slik ordning, vil dette ikke oppfylle lovens formål.

Hvor tidlig i prosessen skal eldrerådet ha en sak til behandling?
Eldrerådet skal ha sakene "i god tid" før behandlingen i kommunestyret/fylkestinget eller annet folkevalgt organ. Med "god tid" menes at rådet skal gis mulighet til å uttale seg på et tidspunkt når de har anledning til å påvirke. Eldrerådets uttalelse skal følge saksdokumentene når saken skal avgjøres. Folkevalgte organer må derfor kalkulere inn rådets saksbehandlingstid når de skal fastsette tidspunkt for når saker skal vedtas i respektive instans. Et unntak fra disse reglene gjelder hastesaker.

Mottar kommuner og fylkeskommuner øremerkede midler til drift av eldreråd?
Nei. Midlene til eldrerådsarbeid er tatt inn i inntekstssystemet og finansieres i likhet med andre oppgaver gjennom rammeoverføringene og ikke som øremerkede midler. Det er den enkelte kommune/fylkeskommune som må fordele dette gjennom sine egne budsjetter.

Hvor mye sekretærhjelp kan rådet forvente å få?
Kommunen/fylkeskommunen har plikt til å gi rådet sekretariathjelp i et omfang som gjør at de kan utføre de oppgavene som loven pålegger. I lovforarbeidene er det antydet et omfang på en tredjedels stilling. I og med at eldrerådets virksomhet omfatter alle sektorer i kommunen bør sekretærhjelpen være sentralt plassert i forhold til dette.